Nannestad Historielag Bildesamling

Morud meieri ble opprettet i 1887. Bygningen er opprinnelig fra mellom 1775-1799, og kom fra Rustad i Nannestad. Meieriet var en staselig to etasjes trebygning, der det etter hvert skulle bli stor aktivitet, alt fra meieridrift til lompebakeri, og i dag An bygg.
Det var ishus ved de fleste meieriene. Ved Morud meieri ble isen hentet fra Breibrua, Leirhøl`n, Loviskulpen, Rudshøl`n og Åmålshøl`n.
De eldste iskjørerne på Morud meieri var Thorsten Ellingsen Morud, Kristian Mostu og Kristian Olstad.
Is var viktig for å gjøre melka og melkeproduktene mer holdbare. Fløten fikk bedre utseende, så «tykkere» ut. Det var plikskjøring av is og mange hester var med på kjøringa. Mange brukte laushest. Hver kjører måtte bruke issaksa og dra opp isen. Deretter skulle den opp i sleden. 10 iser (60x60 cm) var et bra lass. Seinere kjørte de isen på geitdoningen.
Mens Ida Hetager var meierske på Morud meieri, ble det laget ost og smør her. Osten ble laget i en diger kobberpanne, og smøret kinnet hun i en såkalt tønnekinne. Nøkkelost og kokt prim ble laget i former.
Ved folketellingen i 1900 bodde følgende personer på Morud meieri.
Lars Olsen f. 1862. Nannestad Herred b. Hf g Forpagter af Landsmeieri g.m Elen Halvordtr. f. 1851. Nannestad . Huslig Stel og Meierierske.
Johanne Larsdtr. f . 1886. Karl Larsen f. 1888. Elida Larsen , f. 1890. Alma Hiestand, f. 1879. 

Lars Edvardsen Kringler, f 1882 var meirist i 1901. Det var små mjølkemengder den tida. Kuene ble slipt inn på «jonna» etter slåtten. Det fantes litt kraftfor som var proteinrikt, kaltes «gulmjøl».
1910:
Meierist : Kristian Gulliksen, f 1887 i Nannestad.
Meierske: Maren Smedstad,f 1873 i Nittedal.

2, juni, 1924, mandag.
Det er kjøpt for, helt fra Sverige, særlig halm. Det er kommet mange tusen kilo, bare hit til Bjerke. Alle steder hører man om formangel, mange steder er sauen slipt til skogs, enda i høyderne ligger sne.

«Det var en gang». Det er et utrolig langt skritt fra den gang bondekonene «kinnet smør og ystet ost» til det uorganiserte salg av melk til Gardermoen, Jessheim eller Kristiania. Melkerampen er monument over det framskritt som fant sted da Nannestad fikk sine første produksjonsmeierier på 1860-tallet. Men etter ca 3/4 århundre gikk disse over til oppsamlingssteder for melk som ble videresendt til Oslo med lastebil, og før de rakk å feire 100-års jubileum ble både de og melkerampene overflødige. Svingende temperaturer og til dels manglende hygiene, gikk utover både kvaliteten på melken og melkeproduktene.
Løsningen på problemet kom etter initiativ fra Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Leveransene måtte forbedres. Digre biler med isolerte tanker henter i dag melken fra kjøletank på produksjonsstedene og leverer den til bøndenes egne samlestasjoner – med førsteklasses teknisk utstyr – hvor den enten blir tappet på kartong eller foredlet og distribuert som kvalitetsprodukter over store distrikter. Største mottaker er Fellesmeieriet i Oslo.

Melkemengder i 1960:
Kringler meieri: 664571 l.
Morud meieri: 825638 l.

Foto: Morud Meieri
Bildets eier: Nannestad Historielag
Opphavsrett: Nannestad Historielag Bildesamling