Nannestad Historielags Fotoalbum / Meieriene / Holter Meieri
Beskrivelse
Holter Meieri
Holter meieri har en lang historie og ble et sentralt sted i kretsen.
Husdyrbruket fikk en oppsving i 1850 - 60 åra, også melkeproduksjonen og melkestell. Det kom mange sveitsere hit til landet, som skulle lære folk fjøs, melk og meieristell. Derfor betegnelsen ”sveiser” på fjøsrøktere.
Melk overskuddet ble stadig større på grunn av bl.a. økt produksjon.
I 1868 ble 20 bønder i Holter enige om å bygge meieri. Den gang var det bare 20 meierier i Norge, så en må kalle Holter- bøndene for grundere. De startet omgående, fikk leid tomt av Mikal Løken, som også solgte et tømmerhus til meieribruk. Dette ble plassert litt nord for nåværende bygning. Det ble også satt opp en sidebygning. Bygget sto ferdig 1. juni 1869.
Andelshavere fikk også mange forpliktelser. Det måtte graves is-kjeller og skaffes is. 80 lass ble saget på Harstad tjernet og kjørt. Dessuten måtte det også mye sagflis til. Ved i store mengder måtte kjøres. De forpliktet seg også til å kjøre meieriprodukter til Kristiania, med unntak av april og mai da varene ble kjørt til Trøgstad stasjon.
Bestyrer og regnskapsfører ble ansatt, og det ble nok produsert gode oster, for meieriet fikk flere diplomer og medaljer for dette de første årene. Disse diplomene og medaljene er vi i historielaget på jakt etter. For trygg oppbevaring, vi vet at de finnes.
Det kom stadig forespørsler om å få kjøpt andeler i meieriet. De som var interessert hadde ofte levert melk en stund. På den tida var det rundt 30 garder i kretsen.
I 1875 bodde det i alt om lag 930 personer i den delen av Holter sokn som senere ble Løken og Finstad skolekrets. Til sammenligning var tallet i 1942, om lag 850 personer.
Meieriet ble nok for lite, for i 1883 ble det bestemt å bygge hus i to etasjer, og det skulle bli både beboelsesleilighet og landhandel i annen etasje. Det nye meieriet ble oppført syd for det gamle og nord for Jordmorstua, og var ferdig i 1884.
Jordmorstua var ei stue som Bygdeboka er nevnt flere ganger fra tidlig 1800- tallet og tilhørte Løken. I 1902 ble den kjøpt av meieriet.
Det gamle meieriet som kom fra Løkji ble revet i 1887 og solgt.
I 1889 påtok seks bønder seg å kjøre et lass melk hver i uka, til Kristiania så lenge det var sledeføre. Det måtte være minst åtte spann på lasset og godtgjørelsen var ett øre pr. liter.
I 1890 ble det vedtatt å kjøre til Trøgstad stasjon.
I 1892 ble det anlagt direkte tlf. linje mellom meieriet og Trøgstad stasjon. Pastor Sinding var pådriver for å få dette til. Meieriet bekostet stolper, ledninger og arbeide.
Det ble også besluttet å ha småsalg av melkeprodukter.
I 1892 ble vegen mellom Holter meieri og Krokfoss påbegynt. Det var en radikal omlegging. Tidligere gikk vegen om Gutu og Eset ned til elva. Holter meieri bekostet 720 hestedagsverk på vegen fra meieriet til Krokfoss.
Varebeholdning pr. 1. januar 1893.
Fedaost 1978 kg. Smør 90kg. Nøgleost 733 kg. Mysost 88 kg. Fløde 79 liter. Melk 300 liter. Nysilt melk 350 liter. Verdien av alt, var ca. kr. 2324,26 Den årlige melkemengde var rundt 330 000 liter.
Rundt århundreskiftet ble bygget både pakkbod, nytt ishus, stall og grishus.
På den tida var det også slagsmål mellom melkekjørerne og overfall. På vinduene til ostelageret måtte det jerngitter til for å hindre innbrudd.
Rundt 1910 ble det frivillig melkekontroll og veiing av melken i stedet for måling.
I 1912 bygde Gjermå kraftstasjon i Krokfoss, og meieriet fikk strøm. Per Kure gjorde jobben for kr. 242,60.
I 1917 ble meieriet en mottagerstasjon, og det ble slutt på kinning og ysting. I 1920 ble det ansatt en sjåfør, og det ble kjøpt lastebil for å kjøre melk direkte til Kristiania og annet gods tilbake.
I slutten av tyveårene ble det også installert kjøleanlegg, dette medførte stor lettelse både for meieripersonellet og andelseierne. Ishuset ble revet, men mye av materialene ble brukt til nytt lager inntil butikken.
Fra 1946 og videre skjedde det mye i negativ retning. Bestyreren sluttet i 1954. Meieriet ble etter 85 års drift , nedlagt.
Fra midten av 70 åra var det i lange tider stor byggevirksomhet med restaurering og utvidelser.
Med sin sentrale beliggenhet var lokalene ettertraktet. Ved siden av dagligvareforetning har det vært lokaler utleid til bank, frisør, elektrisk foretning, sportsbutikk, kafe og postkontor.
Alt var fryd og gammen fram til Rimi bygde nytt foretningslokale på Eltonåsen i 1997. Etter 110 ble dette også nedlagt. Postkontor og frisørsalong flyttet etter til Eltonåsen.
Foto: Holter Meieri
Bildets eier: Nannestad Historielag
Opphavsrett: Nannestad Historielag Bildesamling
Statistikk
- Fil størrelse: ?
- Størrelse: 800 x 452
- Besøkt: 1890 ganger
- Mis en favoris : 0 fois
- Kommentarer: 0
- Snitt av stemmer gitt:
(0.0 - 0 stemme) - Lagt til: søndag, november 06, 2022
- Lasted opp av: admin
- Laget: /
Din stemme
Kommentarer
Ingen meldinger.