Slektsdatabase
Prestene i Nannestad gjennom tidene.
Trær
Treff 1 til 8 av 8
| # | Treets navn | Beskrivelse | Personer | Familier | Kilder |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Carl August Guldberg | Carl August Guldberg (født 6. november 1812 i Strömstad, død 17. januar 1892 i Kristiania) var norsk teolog, redaktør og forlegger. På grunn av krigen i 1814 flyttet familien til Fredrikstad. Da han var kommet i skolemoden alder fulgte han i 1820 med besteforeldrene til Sverige for å begynne på skole i Vadstena, men etter at bestefaren døde høsten 1824 ble han to år senere sendt tilbake til foreldrene i Fredrikstad for å fortsette skolegangen der. Han gikk således på skole i Fredrikstad 1826-1828, ble student i 1829 og utdannet cand. theol. i 1833. Sammen med Adam Dzwonkowski startet han i 1835 utgivelsen av Skilling-Magazin. 8. desember 1847 ble Guldberg utnevnt til residerende kapellan til Nannestad og sluttet dermed med utgivervirksomheten. 10. november 1858 ble han forflyttet til Ullensaker og i 1869 ble han endelig utnevnt til sokneprest i Onsøy. Herfra fikk han avskjed i nåde i 1880. Som pensjonist bosatte han seg i 1881, hvor han også døde 11 år senere. Han var far til blant andre matematikeren Cato Guldberg (1836–1902), diakonissen Cathinka Guldberg (1840–1919), og medisinprofessor Gustav Adolph Guldberg (1854–1908) | 160 | 62 | 0 |
| 2 | Erik Leganger | Leganger er ei norsk slekt. Navnet er ein eldre skrivemåte for stedsnavnet Leikanger. Som stamfar reknar ein gjerne Erik Iversson (1591–1658), som var sokneprest til Leikanger prestegjeld, men slekta kan sporast attende tre generasjonar til. Den fyrste som nytta Leganger som slektsnamn, var ein son av sokneprest Erik Iversson, Iver Eriksson Leganger (1629–1702). Erik Leganger (1737–1815) var prest i Nannestad i perioden 1774 til 1777. | 246 | 136 | 0 |
| 3 | Frantz Frantzen Flor | Han var fra Firenze (Florens) i Italia. Frantz var den første prest i bygda etter reformasjonen. Han blir første gang nevnt i 1554. Han var prest til 1582, han døde i Nannestad Prestegård dette året. Herr Frantz var gift med Margrethe Olufsdotter, som var i slekt med presten Gullik i Vinger. Hun levde ennå i 1594. Frantz var trulig prest her i over 40 år. Han er stamfar til slekta Flor i Norge Presteperiode i Nannestad: 1540 - 1582 | 350 | 111 | 0 |
| 4 | Hans Georg Jacob Stang | 13 | 6 | 0 | |
| 5 | Hartvig C. Christie | 13 | 6 | 0 | |
| 6 | Henrik Wergeland | Henrik Wergelands navn (1808 - 1845) er uløselig knyttet til Nannestad kapellani, dvs. Holter kirke. Dette på tross av at Wergeland trolig aldri var i kirken. Wergeland var utdannet teolog, som mange intellektuelle på sin tid. Faren var prest på Eidsvoll, der Henrik vokste opp. Henrik Wergeland var også mye mer. Han var poet, agitator, samfunnsrefser, redaktør, bibliotekar og naturvitenskapsmann. Alle disse ekstra kvalitetene i tillegg til et, i perioder, utsvevende og fuktig liv gjorde han, etter kirkestatsrådens mening, uskikket til prestegjerning. De små og oversiktlige forholdene i hovedstaden gjorde ikke saken bedre. Søsteren Camilla Wergeland hadde losji hos kirkestadsråd Christian A. Diriks som formelt sett sto for de kirkelige utnevnelser. Etter flere år med lovprisningsdikt til kong Carl Johan, en eudiens der han tok saken opp direkte med majesteten og en lang serie avslåtte søknader, fikk han endelig 31. januar 1839 stilling som res.kap. i Holter. For Wergeland var dette en personlig seier av stor betydning. Han og forloveden Amalie Bekkevold gikk med gifteplaner, og stillingen skulle gi et fast og sikkert utkomme. Nannestad har en beliggenhet som er av viktighet for mig -det gir mig forbindelse både med litteratur i hovedstaden og med min far i Eidsvold, hvilket igjen gjør at jeg kan utgi nye arbeider - og arbeider av en slik art at de kan for tjene å bli oppbevart. (...) Og det byr samtidig på en landlig avsondrethet, en avstand til alt kiv og all strid som gjør at jeg vil kunne gi de poetiske stoffer jeg har i mig, liv og fullendelse. Skrev Henrik Wergeland til statsråden for å forklare hvor mye stillingen ville bety for ham. Gleden var stor. Wergeland bodde nær Paleet, den kongelige residensen som lå ved dagens Østbanebygning. Den 12.februar skulle han ut av byen for å feire begivenheten. På veien stakk han innom en annen glad venn, løytnant J. C. Gamborg, som var på jobb i Paleets offiservakt. Her ble det sunget, drukket punsj og spilt gitar. Dette ble overhørt av Henriks fiender i forsvaret, og veien vekk fra kapellaniet var kort. | 153 | 75 | 0 |
| 7 | Jens Mauritzøn | Født ca. 1583, Død 1657. Han var her i Nannestad sokneprest fra 1626 - 1657, da han døde. Før det var han kapelan Nes 1609 - 1611, og sokneprest i Skedsmo 1611 - 1626. Han giftet seg med Elisabeth (Lisbeth) Christophersdatter. Datter av presten i Sørum, Christopher Pedersen. Elisabeth døde 1672. Barn: Mauritz død etter 1672. Peder f. ca. 1615 død 1657. Anders. Lauritz død 1660 eller 1691. Cort f. ca. 1625 død 1671. Karen døde våren 1680. Presteperiode: 1626 - 1657 | 1,245 | 376 | 1 |
| 8 | Svend Stenersen | 102 | 50 | 0 |